Turtellernålen vipper forbi 4000 omdreininger igjen, og enda en gang er belønningen et hysterisk, raspende vræl fra de fire tjukke pipene der bak. Du sitter lavt i den intime kupeen, kurvene kommer tett og den lille sorte BMW-en er i sitt ess nå. Den nesten latterlig tjukke lille rattkringlen gir presis feedback fra en direkte styring, og bare etter noen få kilometer har bilen kommet under huden på deg. Alle reaksjoner føles presise og forutsigbare, det gir all selvtillit i hele verden når man skal ratte rundt på svingete småveier. BMW Z4 M er en kjøremaskin det er lett å falle for, men i dag får den hard konkurranse. Vi tester tre kompakte sportsbiler som kan brukes hver dag - BMW Z4 M Coupe, Lotus Europa S og Porsche Cayman S.

Tekst og foto: Anders Bull og Espen Olsen
Testlag: Espen Johnsen og Natasja Hemelsoet

De tre bilene kjemper om samme marked, men fra ganske ulike utgangspunkt. Både Porschen og BMWen har forfedre fra midten av nittitallet. Porsche lanserte sin Boxster i 1996 som en rimelig inngangsport for unge kjøpere, med håp om at de senere ville stige i gradene til 911-kunder. Det tok imidlertid helt fram til 2005 man lanserte en videreutviklet coupé-versjon av den åpne Boxsteren, da under navnet Cayman. BMWs Z3-modell kom i 1995, også den en cabriolet. Til å begynne med hadde den kun beskjedne firsylindrete motorer. Innen tre år hadde familietreet imidlertid skutt knopper - Z3 kom med rekkesekser, som coupé og ikke minst i en hvassere 3,2 liters M-versjon. I 2003 kom etterfølgeren Z4.

Lotus er imidlertid noe av en nykommer i hverdagssportsbil-klubben. Tradisjonelt har den lille sportbilprodusenten fra Norfolk konsentrert seg om knallhardt fokuserte kjøremaskiner. Under mottoet "Simplify, then add lightness" har målsettingen vært å gi optimale kjøreegenskaper gjennom sportsbiler som veier så lite som overhodet mulig. En policy som har gjort dem elsket blant sportbilfriker verden over, men en slik kompromissløs holdning gir ikke praktiske hverdagsbiler. Europa S er derfor et forsøk på å gjøre Lotus tilgjengelig som brukssportsbil ved hjelp av to-liters turbomotor med snillere karakteristikk, mer påkostet innredning og mer komfortutstyr.



Tilbake til Z4 M. Den er nesten umulig å kjøre pent med. Bilen kjennes som den erter deg hele tiden, klar for å lokke fram din indre bølle når som helst. Gassresponsen er brå, styringen har kort utveksling. Setene er utpreget faste, og fjæringen er definitivt på den stramme siden. Den oppleves som tydelig fastere enn i en M3, kanskje på grunn av den kortere akselavstanden. De store bremsene skrubber av farten momentant. Til sammen gjør de responsive betjeningsorganene at den nesten er litt vanskelig å kjøre rolig med.

Så pusekjøring står bare ikke på agendaen, så mye du enn måtte ønske. Den 3,2 liter store motoren yter 343 hester og et jevnt, turbinlikt drag oppover i turtall. Det later ikke til å stoppe på den vettuge siden av rødmarkeringen. Klassisk BMW-rekkesekserlåt er en selvfølge. Z4 M er utstyrt med en "Sport"-knapp i midkonsollet, men i ærlighetens navn er det ikke lett å merke de store forskjellene fra normal-modus. Litt mer aggressiv programvare til fly-by-wire-gasspedalen holder bilen enda mer på bittet, fjæringskarakteristikken forblir imidlertid den samme.

Over i Lotus Europa S er forskjellen nesten forbløffende stor. Den lettbygde bilen lar seg kaste rundt på en helt annen måte. Den føles mekanisk og direkte som få andre nye biler gjør. Veiene har åpnet seg nå, og trafikken blir mer spredt, perfekt mulighet til å la Europaen strekke litt på beina. Den stuper inn i svinger med dødsforakt. Rattet lever i hendene dine og du får hver minste ujevnhet formidlet rett i ryggrad og fingertupper. Det føles som mer av en prestasjon å kjøre aktivt med Lotusen. Den direkte styringen - 2,8 runder mellom fulle utslag - har ikke servo og kjennes merkbart lettere jo raskere man kjører. Til sammen med smale 175/55-17 framdekk, og bevisstheten om det ikke står trebokstavsforkortelser av typen ASR og DSC klar for redde deg om du blir for ivrig, gjør at man behandler Lotusen med en viss grad av respekt.

Europa S er utstyrt med en 2,0 liters firesylindret turbomotor fra GM, den samme som står i Opel Astra VXR. Den yter 200 hk ved 5400 omdreininger. Den har i alle fall helt greit med power når turboen virkelig sparker inn rett over 3000 o/min. Da er det bare å holde seg fast! Motoren gir et glimrende kraftoverskudd, og gjør Europa S lettkjørt til hverdags der Lotus' "vanlige" sugemotorer krever turtall og aktiv innsats når det går unna. Lotus har ikke hatt hjerte til å tynge ned Europaen med alt for mye støyisolering, så motor- og transmisjonslyd finnes i rikelige mengder. Sportslig! Man sitter langt lavere i Lotusen enn i både Porsche og BMW, og såvel seter som fjæring er langt fastere - OK, hardere. Man sitter imidlertid utmerket - og sportsligere, med rett rygg og beina ut rett foran seg - og har relativt god plass. Og som den eneste Lotus-eieren på testlaget kommenterte: "Dette er første Lotusen jeg kjører som har airbag!"

Å hoppe over i en Porsche Cayman S etter Lotusen er definitivt en anderledes opplevelse. Kontrasten får Porschen til å virke nesten udramatisk til å begynne med. Kupéen er - i denne sammenhengen - stor og luftig, og man sitter noe høyere enn i de to andre. Det tar imidlertid ikke lang tid før den ekte sportsbilen skinner gjennom. Cayman har en alldeles ypperlig balanse, flere av oss mente at denne bilen ga følelsen av absolutt kontroll når svingene kom tettere og krappere. Glimrende fjæring også, Cayman S glir lettere over ujevnheter som hadde kjentes i en av de andre bilene. Likevel er den fast og presis, og definitivt det beste kompromisset mellom sport og komfort av de tre bilene. På samme måte som i 911 har Cayman-en to uavhengige sport-modus, en knapp for fjæringsavstemming og en som skjerper gassresponsen og lar stabilitetskontrollen tillate mer hjulspinn. Forskjellene er ikke dramatiske, bare nok til at Caymanen får en liten ekstra nerve når det er lys i kjørefort-knappene.

Vi nevnte 911, og det blir nesten ubevisst til at man sammenligner Cayman med storebroren. Foskjellene er heldigvis ganske store - den føles ikke som en 911 light! Caymans midtmotor gir følbart endrete kjøreegenskaper. Designmessig er de muligens ganske like, men innvendig oppleves de som distinkt forskjellige grunnet designelementene i interiøret. Porsche har nesten tatt for hardt i med støydempingen i Cayman, under 3000 omdreininger høres den 3,4 liter store og 295 hk sterke boksersekseren nesten kun i form av svak innsugslyd. Imidlertid bekrefter en rask tunnel-tur med vinduet nede og litt turtall, at utenfra låter den som en Porsche skal! Den store bokseren er herlig fleksibel og leverer et alltid tilstedeværende kraftoverskudd.

Som dere ser på bildene, så kunne de tre bilene knapt vært mindre like utseendemessig. Utseendet på Z4 M-en står i stil med hvordan man opplever den; bøllete. Endringene fra en standard Z4 er egentlig ikke så store, dypere fronspoiler og større hjul. Men den aggressive holdningen og korthugde overheng gir BMW-en en klar versting-utstråling. Utseendet på Cayman er utvilsomt Porsche, spesielt forfra. Det klassiske, avdempete Porsche-formspråket med røtter fra sekstitallet gjør at førsteinntrykket er mindre dramatisk enn på Z4 M, men store 19" felger (på piggfritt!) og kontrastlakkerte spoilere øker aggressiviteten i designet. Den store bakluken, sammen med midtmotoren gir et stort om enn litt grunt bagasjerom. Europa har også sterke familietrekk i designet - naturlig nok ettersom den har store tekniske likheter med søstermodellene Elise og Exige. Den lavere taklinjen og det bredbygde front- og hekkpartiet sier klart fra om at dette er en mer ekstrem skapelse enn de to andre. Lotusen framstår nærmest som en superbil i 3/4 størrelse.

Som det antakelig har skint gjennom til nå, så er de tre bilene distinkt forskjellige karakterer. Det er derfor vanskelig å kåre en vinner blant dem, men noen kjennetegn kan være nyttige å framheve. BMW Z4 M vil gjøre hver dag til en fest, og er et velbalansert bøllefrø som kan gi brede smil og store fartsbøter i skjønn forening. Lotus Europa S er på mange måter "mest for pengene" - merkelig nok når det gjelder en såpass basic bil - i form av kjørefølelse og prestanda. Den er mindre enn de to andre, og det er nok fair å si at den vil kreve litt mer engasjement for å brukes hver dag. Porsche Cayman S er nok den av bilene som er aller enklest å bruke til hverdags. Den noe mer komfortable avfjæringen og generelt "voksne" følelsen Caymanen gir, gjør den til meget anvendelig valg.