Diskusjonen har gått høyt i månedsvis allerede. Den helt nye Nissan GT-R. Intenst etterlengtet av en hel generasjon av entusiaster oppfostret på mytologien om Skyline-modellene. Stjernestatus fra Playstation, hovedroller i bilfilmer, kjent under kjælenavnet "Godzilla". Og - i følge ryktene - mulig å trimme til firesifra antall HK. Så GT-R har mye å forsvare. Og når Nissan publiserte en sensasjonell rundetid på Nürburgring - 7 minutter 29 sekunder - virket målet oppnådd. Europeiske superbiler var beseiret der det sved mest, på sin egen hjemmebane.

Av Anders Bull og Espen B. Olsen

Før Bridgestonene på rekordbilen hadde kjølnet, hadde imidlertid Porsche levert inn protest. De kjørte sin egen test på GT-R opp mot sine egne 997 Turbo og GT3. Der klarte Nissanen kun en tid på 7:54, mot 997 Turbos tid på 7:38. Enda raskere var 997 GT3, med 7 minutter 34 sekunder. Det kom hurtig motsvar fra Nissan selvsagt, som tilbød Porsches testfører plass på ett av sine egne kjørekurs. Og siden har striden rast i pressemeldinger og på internettfora verden over.



Nissan har hatt som uttalt målsetting å konkurrere med Porsche 997 Turbo. Mange tester har allerede som vurdert de to bilene opp mot hverandre, så den problemstillingen skal vi la ligge. Siden vi heller ikke hadde to mil med historisk tysk ringvei ledig, bestemte vi oss heller for å gjøre en litt annen vri. Nemlig se hvem som gir mest kjøreglede på norske vestlandsveier av GT-R og Porsche 997 GT3.

I USA er Nissan GT-R med sine superbilspesifikasjoner i en prisklasse helt for seg selv. Her i landet og med antimoro-avgifter ferdig regnet med, så blir ting selvfølgelig litt annerledes. På norske skilter snakkes det om en reell nybilpris på GT-R på vel 2 millioner for en 'norsk' utgave. I dette tilfellet er det fordi en euro-spec bil godkjennes etter co2-verdien, mens US-utgavens co2-tall ikke blir anerkjent av norske myndigheter. En amerikansk import avgiftsberegnes derfor etter den gamle regelen om sylindervolum. Spissfindigheter til side - for den samme prisen som en 'norsk' GT-R får man også en godt utstyrt Porsche 997 GT3.

Vi starter i Porschen, og det første som slår oss er alt er satt opp helt riktig for aktiv kjøring. Man sitter lavt og må presse skinkene ned i racingstolen med kraftig sidestøtte for å få plass. Rattet og girspaken er kledd med alcantara for bedre grep, og pedalene er over gjennomsnittlig tunge for å gi en god pedalfølelse. Motoren våkner til liv med et sint boksersekser-brøl. Den presise girspaken klikker over i første gir og vi er på vei. Det kjennes umiddelbart hvor mye Porsche har jobbet med understellet på denne bilen. Alle fjæringsbevegelser er små og kontante, slik at man får tillit til bilens oppførsel fra første sving. Det er få andre biler som føles så bra satt opp. Styreresponsen er kanskje dempet litt i forhold til det hyperaktive roret i de tidligere GT3-utgavene, men den formidler presist og følsomt all informasjonen du trenger.

Samtidig så føles merkelig nok 997 GT3 som en bil man kunne brukt hver dag, om man måtte. Ja, den er lav og stiv. Den ilskne sekseren gjør seg hele tiden bemerket, det samme med det grove brummet fra Michelin Pilot Cup-dekkene. Allikevel så finnes det i alle fall en viss grad av fjæringskomfort - alt er relativt, må vite! - og det finnes plenty komfortutstyr fortsatt. Klimaanlegg, fartholder, kjørecomputer, stor stereo og navigasjon... alt er der.

Over i GT-R så er nok graden av sofistikasjon langt høyere. Sittestillingen for eksempel, er et hakk høyere og mer oppreist. Kanskje ikke så veldig mye, men kommer man rett fra GT3 er det ingen tvil. Det er også stor forskjell fra det minimalistiske Porsche-interiøret. Alt er trukket i skinn, og den store funksjonsskjermen med touchscreen ruver høyt på dashbordet. Det er høy klasse over materialvalgene, og det gir et positivt inntrykk. Rattet er tykt og godt å holde i, og man rekker girvelgerene på baksiden passelig med fingertuppene. Igjen en forskjell - der Porschen bruker en tradisjonell manuell girkasse, har Nissanen en sekstrinns elektronisk styrt dobbelclutch-kasse.

På funksjonsskjermen øverst på dashbordet har man oversikt over det meste. Både nyttige, underholdende og bortimot helt unyttige ting. Noen eksempler er tidtaking for banekjøring, og oljetemperatur. Artig er det også å følge med på G-krefter mens man kjører...spesielt hvor mye sideveis G man klarer å få til. Måleren for fordeling av trekk på for-og bakaksel kan også ha sin verdi. Men den grafiske visningen av hvilket gir man bruker derimot...

Man starter opp motoren og må konstatere at det ikke akkurat låter superbil... ja, i forhold til sportseksosen som står på vår GT3 i alle fall. Litt av skylden må nok den jevne gangen på V6-motoren ta. Ved hjelp av F1-giret på rattet velger vi første gir og bilen ruller avsted. GT-R føles veldig kompakt og ypperlig sammenskrudd, men den føles definitivt som større bil enn GT3-en. Styringen er presis, og girskiftene er godt merkbare i lave hastigheter. Den er helt klart i økonomimodus for hverdagsbruk, i fullt automatgear-modus girer kassen opp nesten latterlig tidlig.

Hvis man derimot tråkker til litt, så faller alt på plass. Hele følelsen er ganske surrealistisk, bilen skyter fart som om den skulle vært vektløs! Nissanen som for få sekunder siden virket så snill og brukervennlig, viser plutselig litt mer av sin sanne kompetanse. Dobbelclutchkassen er fantastisk - den skifter gir før du rekker å tenke kake og bilen aksellererer nærmest uavbrutt gjennom girene. 480 hk er ikke bare tomt skryt fra Nissan, det er i alle fall helt sikkert! Der Porschen framstår som den spennende og kommunikative bilen under fart, tar Nissanen en helt annen rolle. Den føles ytterst stabil, og gir en skjelden følelse av å være plantet i veibanen. Også i regnet som vi tidvis var plaget med denne novemberdagen.

Det ikke så mange meter ute på veien som skal til før testpanelet enstemmig har slått fast at GT3, det er fortsatt eneren av kjøreglede. Litt av dette forspranget forsvinner nok om vi sammenlikner Nissanen med Porsche 997 Turbo. Turboen er en mykere og litt mer sivilisert versjon av 997-konseptet, selv om den har mer effekt. Mmen Porsche-ingeniørene ligger nok fortsatt et par hestehoder foran på å fremkalle ren kjøreglede. GT-R vinner til gjengjeld på absolutt alt som kan måles med måleenheter på linjal og stoppeklokke. Den er et teknologimonster som kan gjøre superhelt av hvem som helst.

På papiret er den vinneren. Men man skal heller ikke undervurdere den ekte gleden i sjelen man får av menneske og maskin i godt samspill.

Vil du se ut som en superhelt, eller vil du føle deg som en superhelt? Det er det opp til deg å avgjøre.